Han sa: Herre, du min styrke, jeg har deg kjær. Herren er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker tilflukt. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern. Jeg ropte til Herren, han som får lovsang, og jeg ble frelst fra mine fiender. Dødens bånd snørte seg om meg, malstrømmene skremte meg. Dødsrikets bånd ble spent om meg, dødens snarer ventet meg. I min nød kalte jeg på Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre.
Psalm 18:2–7± B11BM.
Du må påkalle Herren.
Ingen steder i denne turbulente verden er trygt, ingen steder bortsett fra hos Herren. Å stå noe annet sted er som å stå i en ørken av kvikksand som stadig drar deg ned i den dypeste, mørkeste gropen, ødemarken hvor hver bevegelse trekker deg lenger ned i den skitne avgrunnen, inn i den levende kirkegården under føttene dine, som tørster etter sjelen din og sulter etter å spise deg hel. Det kan hende at den ikke spiser deg opp umiddelbart, men den vil ta deg til slutt. Hele verden er falt, og det fører bare lenger ned.
Så ikke bare stå der. Ikke la denne elendige verden sluke deg. Påkall verdens eneste frelser. Det spiller ingen rolle hvem du er, svart eller hvit, mann eller kvinne, jøde eller hedning. Uansett hvem du er, når du kaller på Herren Jesus Kristus, vil han komme for å redde deg. Selv om du vandret ut i denne forferdelige ørkenen, vil han redde deg fra den, fra din tabbe, fra din synd.
Ta tak i hånden hans og la ham lede deg til sikkerhet. Kom til Evighetens Klippe, den Evige Festning, den eneste øya i det døde havet av kvikksand. Der vil du være trygg. Selv når hele verden smuldrer rundt deg, kan den aldri skade deg der. Hele den falne verden er ingenting i forhold til evigheten.
Påkall ham hver dag, og se, han er der, alltid
Vers å utforske: Romerne 10:13; Joel 02:32; 1 Korinterbrev 1:2; 1 Mosebok 4:26
