I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Johannes 1:1-5, B11NB
I den forrige artikkelen begynte jeg å forklare de tematiske ordene i John, og jeg begynte med livet; i denne artikkelen, vil jeg fortsette med å se på livet og dets nære venn: lyset.
Liv og lys henger nært sammen. «Livet var menneskenes lys.» Lyset er ett med livet. Du kan skjelne mellom dem, men aldri skille dem. De er en inne i den allmektige Gud. Han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige, som gir lys og liv til alle mennesker og verden (Matt 5:45). Jesus forsterker denne forbindelsen mellom liv og lys i Johannes 8:12 når han sier: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, vil ikke vandre i mørket, men har livets lys.» Forbindelsen finnes også i Det gamle testamente i Sal 36:10: «For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.»
Gjennom Johannesevangeliet går liv og lys hånd i hånd som Jesu egenskaper og som gaver som troende får. Jesus er livet (Joh 1:4; 11:25; 14:6), og Han er lyset (Joh 1:4–5, 9; 3:19; 8:12; 9:5). Troende har evig liv (Joh 3:15; 5:24; 6:47; 10:28), de får en kilde med evig liv og levende vann inni seg (Joh 4:13–14; 7:38), de har livets lys (Joh 8:12), og de blir lysets sønner (Joh 12:35).
«Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» Johannes 1:4–5 er et mesterverk av planlagt tvetydighet. Første gang noen leser disse ordene, minner de dem om skapelsen, spesielt hvis de er en jøde eller noen som har lest Det gamle testamente før, for da minner disse ordene dem om 1. Mosebok 1, der Gud skapte verden. Begge bøkene begynner med «I begynnelsen», og begge snakker om lys og mørke. I 1. Mosebok 1:2–4 hvor: «Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.» Sammenlign dette med Johannes 1:4–5, hvor: «livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» Dette språket gjenspeiler skapelsesberetningen (Enda mer når du tenker på at Ånden ofte er assosiert med livet (1 Mos 2:7; Joh 6:63), som knytter Ånden i 1. Mosebok 1:2 til livet i Johannes 1:4) .
Da Gud erklærte det, måtte lyset skinne, og mørket måtte forsvinne. Fordi lys og mørke ikke er motstridende krefter – mørket bare er fraværet av lys – seirer lyset alltid over mørket når det kommer. Hvis du slår på lyset i et rom og rom, blir det lys med en gang. Mørket kan ikke slåss i mot lyset for å forhindre at det skal bli lyst. Lyset vinner alltid.
Andre gang noen leser disse ordene, ville de ikke bare se en parallell til skapelsesberetningen, men også innledningen til lys/mørke-dualiteten som fortsetter gjennom evangeliet. I John (og Skriften generelt) er lys og mørke kontrast-temaer. Intellektuelt sett så refererer lys til sannhet og åndelig syn; mørke til feil og åndelig blindhet (Joh 8:12; 11:9–10; 12:35–36, 46; Salme 119:105). Moralsk sett så refererer lys til hellighet og renhet; mørke til synd og ondskap (Joh 3:19–21; 1 Joh 1:5–6; 2:8–11). Så når de leser «mørket har ikke overvunnet det» for andre gang, ser de Jesu ultimate seier over synd, ondskap og åndelig blindhet.
Så hvilken er det? Snakker Johannes om Jesus Kristus som skaperverkets liv og lys, eller som det evige livet og lyset som alle de som tror på Hans navn får? Jeg tror begge deler. Fordi John er en mester-forfatter som er i stand til å uttrykke fenomenal sannhet med utrolig kortfattethet, gjorde han det sannsynligvis her og. Jesus er kilden til det fysiske livet og lyset som lyser opp alle de mørke hjørnene i verden. Og han er kilden til evig liv og lyset som lyser opp alle de mørke krokene i det falne menneskets sinn og helbreder deres korrupte hjerter, helbreder deres åndelige blindhet, og åpner øynene deres til Gud (Jer 17:9; Rom 1,21, 24; Ef 2:1; Hebr 8:10–11).
Alt som er godt
Liv og lys er nesten universelle religiøse symboler anerkjent som hellige av menn over hele verden. De er forbundet med alt godt. Lys er sannhet, hellighet, lov, renhet og godhet; Livet er fruktbarhet, styrke, glede og vekst. Når Johannes bruker disse attributtene på Ordet Jesus Kristus, anerkjenner han Jesu dyder. Senere beskriver Jesus seg selv med disse egenskapene. Han er menneskets og verdens lys (Joh 1:4–5, 9; 3:19; 8:12; 9:5) og livet (Joh 1:4; 11:25; 14:6). Han er manifestasjonen av blant anent alle disse egenskapene.
Jesus er kilden til alt som er godt i verden. Uten ham ville alt vært slik som det var før syndefloden da «menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.» (1 Mos 6:5). Vi ville alle vandret rundt i en mørk verden forurenset av ondskap, hvor alle pustet inn den svarte røyken av sin egen synd og feiret hverandres utskeielser i en sykelig ødemark verre enn Sodom og Gomorra, en avgrunn hvor mottoet er «Det som skjer i mørket, forblir i mørket.»
Heldigvis, på grunn av hans rike nåde, har Jesus Kristus, evighetens lys, kommet ned til vår verden (Joh 3:16) slik at vi ikke trenger å leve i mørket. Det finnes ikke noen annen fontene av liv som vi kan benytte, ingen annen kran som Guds hellige nåde strømmer ut igjennom til denne verden, bare Kristus (Joh 14:6). Han er det rene og perfekte lyset uten forandring eller skiftende skygger, den strålende solen i himmelen som skinner ned over den falne verden, og inviterer alle til å komme ut av sine mørke grotter og oppleve det sanne livet i Ham, den herlige frelseren som ingen mennesker fortjener.
Hver synd du noensinne har begått, alle ugjerninger du noen gang har utført, alt ble båret av Jesus Kristus på korset. Evighetens lys tok på seg mørket til din synd (2 Kor 5:21), ble korsfestet på dine vegne, og led den straffen som du fortjener (Jes 53:4–6). Bare kom ut av grotten. Kom ut i lyset, i armene til den evige frelser, Jesus Kristus, og opplev det evige livet. Han er den perfekte frelseren.
