Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.
Johannes 4:23-24 B11BM.
En fredag kveld var et ektepar, Edvard og Emma, hjemme og så på en film mens de lå på sofaen ved siden av hverandre. De siste par månedene hadde Edvard kommet hjem tidligere fra jobb, slik at de kunne tilbringe mer tid sammen, vanligvis ved å se på filmer og spille.
Da filmen var over og rulleteksten rullet, vendte Emma seg til Edvard og sa: «Det var fint, men…»
«Men hva?» Spurte Edvard mens han stryke håret til Emma.
«Jeg skulle ønske jeg kunne velge en film en gang», sa Emma med øynene ned, «og kanskje vi kunne gjøre noe jeg vil.»
Edvard ristet på hodet og snudde seg tilbake til TV-en. «Ikke tenk på det kjære. Jeg vil bare være sammen med deg.» Mens han holdt opp fjernkontrollen, valgte han en annen film som han ønsket å se på, en annen skitten komedie på Netflix. I løpet av de første fem sekundene kom det grov spøk til. Edvard brøt ut i latter. Allerede likte han filmen.
Emma senket hodet og sukket.
«Jeg elsker deg baby!» Sa Edvard da han la armene rundt Emma og klemte henne tett.
«Ja… deg og…»
Slutt
Edvard er en sikkerlig kjærlig mann, ikke sant? Han har tilbrakt timer sammen med Emma hver eneste dag. Ingenting, absolutt ingenting, kan holde ham borte fra deres dyrebare tid sammen. Han er helt engasjert i det. Og det er det som er viktig, ikke sant? Deres tid sammen og engasjementet?
Så klart ikke. Edvard er en egoistisk kødd. Det er mer til et forhold enn bare fellesskap og engasjement.
Det gir ingen mening, overhodet, å hevde at du elsker noen mens du gjør ditt beste for å forbli uvitende om den personen. Enda verre, hvis de har gjort en aktiv innsats for å fortelle deg om seg selv, men du fortsetter å sky deres innsats, hva sier det? Kan du kalle det kjærlighet?
Nei. Når du virkelig elsker noen, vil du ønske å lære mer om dem for å gjøre dem lykkelige. Du ønsker å gjøre det som gleder dem.
Det samme gjelder kristendommen. Hver kristen som elsker Jesus vil ønske å vite mer om ham, slik at de kan glede ham. Og heldigvis kan vi, fordi Jesus lærer oss om seg selv gjennom Skriftene, som vitner om ham (Joh. 5:39), og er nyttig til undervisning (2 Tim. 3:16; Rom. 15:4). Jesus er sannhet (Joh. 14:6), og hans ord er sannhet (Joh. 17:17; 2 Tim. 2:15). I tillegg har Den Hellige Ånd kommet for å lede oss inn i all sannheten (Joh. 16:13).
Gud søker mennesker som «skal tilbe Far i ånd og sannhet», et folk som «må tilbe i ånd og sannhet» (Joh. 4:23-24). Derfor må Skriftene være tydelige for oss, ikke vage. Tross alt, hvordan kunne vi tilbe ham i sannhet hvis vi ikke kunne lære sannheten?
La oss gjøre det. La oss undersøke Skriftene for å finne ut hvem Gud er. La oss tilbe Gud slik han er, ikke som den vi ønsker at han skal være. Tross alt er ikke Gud et idol som du kan forme til det du vil; tvert imot, han er den suverene Gud som formet deg.
