Hvem er Jahve?

abstract art background blur
Photo by Adrianna Calvo on Pexels.com

Introduksjon

Hvis du har lest gjennom de forskjellige artiklene på dette nettstedet, vil du ha lagt merke til at jeg tidvis refererer til Gud som «Jahve» og «Herren», skrevet med store bokstaver. Kanskje du lurer på hvor navnet Jahve kommer fra. Det er kanskje ikke åpenbart med en gang, men det forekommer over 6000 ganger i Det gamle testamente. Den første er funnet i 1. Mosebok, kapittel to:

Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen.

1. Mosebok 2:4, B11BM

Herren skrevet med store bokstaver er en indikator fra bibeloversetterne som forteller at den underliggende hebraiske teksten er gudsnavnet: Jahve. Dette er ikke en hemmelighet som bibeloversetterne prøver å skjule fra kristne (i motsetning til hva visse andre grupper vil at du skal tro).

Bibeloversettere er ganske åpne om det. Så langt jeg er vet, inkluderer alle oversettelser et notis om dette. For eksempel, forordet til den kjente norske oversettelsen, B11BM, inkluderer dette:

I det gamle testamentet er det hebraiske gudsnavnet JHWH oversatt og markert slik: Herren eller Gud.

 Den hellige skrift Bibelen: Det gamle og det nye Testamentet. (2012). Aarhus: Bibelselskapet.

Gud, skaperen av himmelen og jorden, introduserte seg selv med et personlig navn, som består av konsonantene JHWH. Teologer kaller dette «Tetragrammet», et gresk ord som betyr «fire bokstaver», som referer til de hebraiske bokstavene JWHW. Den eksakte uttalelsen av JHWH er usikker, fordi det jødiske folket anså navnet Jahve som så hellig at det ikke måtte uttales. Jødene hedret dette gudsnavnet så mye at når de la til vokalpekerne i De hebraiske skriftene, skrev de in vokalene for det hebraiske ordet Herre i stedet slik at de ikke skulle uheldigvis uttale det når de resiterte Skriften. Når vokalene til ordet Herre ble kombinert med konsonantene til JHWH, resulterte dette i det velkjente Jehowah – Jehova på godt norsk – som ble brukt i noen tidligere bibeloversettelser.

Moderne jøder hedrer dette navnet like mye den dag i dag. I bønner uttaler de det som Herre i stedet, og i samtale omtaler de det som HaShem, som betyr «Navnet». Hvis du noen gang blir invitert til å lese Skriften i synagogen med dem, må du aldri uttale gudsnavnet. Da blir du kastet ut. Denne tradisjonen utviklet seg fra det tredje budet:

Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

2. Mosebok 20:7

På grunn av måten som Jødene hedret gudsnavnet, kan vi ikke være helt sikre på hvordan det opprinnelig ble uttalt – men det mest sannsynlige valget er «Jah-ve», eller noe som ligner på det som «Yah-weh.» De fleste teologer i dag er enige om dette. De antar dette av et par grunner. For det første er det beslektede navn og uttrykk i Bibelen. For eksempel, «Halleluja», som på hebraisk bokstavelig talt betyr «Pris Jah», en kort form for Jahve. Så basert på andre semittiske språk relatert til hebraisk, har de rekonstruert uttalelsen, Jahve. Resultatet ser ut til å være relatert til det hebraiske ordet for «han er/han vil være.» Noe som er sannsynlig siden Gud også knytter navnet opp mot sin selv-eksistens, som er den andre grunnen. Etter at Gud først hadde vist seg for Moses ut av den brennende busken, og Moses spurte ham om navnet hans, svarte han:

Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» Og Gud fortsatte: «Du skal si til israelittene: Jahve, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg kalles fra slekt til slekt.»

2. Mosebok 3:14–15, B11BM, redigert til å inkludere gudsnavnet.

Legg merke til den fete skriften. De tre forskjellige forekomstene av «Jeg er» i vers 14 er forskjellige former av verbet «å være», som Gud etterpå forbinder med Jahve. Etter at Gud hadde sagt til Moses: «Jeg er den jeg er» befalte Gud Moses å si det samme to ganger på forskjellige måter:

Slik skal du svare israelittene: «Jeg er har sendt meg til dere!»
Du skal si til israelittene: «Jahve … har sendt meg til dere!»

Legg merke til parallellen mellom «Jeg Er» og «Jahve». Siden begge disse navnene ser ut til å være relatert til det hebraiske ordet «å være», sier Gud først at navnet hans er «Jeg er/jeg vil være», og deretter at det er «han er/han vil være.» Den samme ideen ligger bak begge, at «Gud er». Til slutt avsluttet Gud sin erklæring ved å si: «Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg kalles fra slekt til slekt.»

Gud er

Nå oppstår spørsmålet: Hva betyr det egentlig at «Gud er»? Det er en av de store spørsmålene som har oppslukt jødiske og kristne teologer i årtusener, av åpenbare grunner. Når man begynner å tenke på det, innser man at uttrykket omfatter evige sannheter om Gud. Gud bare er. Gud er den han er. Hans absolutte perfeksjon forandrer seg ikke. Den han er nå, vil han være i fremtiden. Han er den samme i går, i dag, og for alltid (Heb. 13:8). Han har ikke en begynnelse og han vil aldri ende (Jes. 40:28). Gud er helt uavhengig, ikke avhengig av noe annet for å opprettholde ham, i motsetning til alt annet i skapelsen, som er avhengig av ham. Bibelen opplyser disse sannhetene andre steder, men ingenting innkapsler det på samme måte som disse ordene i 2. Mosebok 3:15: «Jeg er den jeg er», og hans navn, «Jahve».

Deretter oppstår det neste spørsmålet. Hvem er Jahve? Er det bare Faderen som er Jahve? Nei. Jahve er hele den evige treenige Gud. Mens begrepet treenighet ikke finnes i Bibelen, lærer Bibelen at Faderen er Jahve, at Sønnen er Jahve, og at den Hellig Ånd er Jahve, og at disse tre personene ikke er hverandre, dermed leder dette til treenigheten. Det er Skriftens logiske konklusjon. Jeg skal utdype dette mer i en oppkommene artikkel, som handler om hvordan Bibelen lærer at Jesus Kristus er Jahve.

Du bør inkludere navnet Jahve i bønne-vokabularet ditt og bruke det som et dypt personlig, ærverdig navn for Gud. Vi burde hedre alle navn for Gud. Når vi påkaller Herrens navn, må vi huske at vi henvender oss til forfatteren av våre liv som opprettholder pusten vår i dette øyeblikk. Uten hans hjelp ville vi ikke engang vært i stand til å uttale den første konsonanten av navnet hans. Tanker som dette burde fylle oss med ærefrykt og takknemlighet. Når vi uttrykker noen av Guds navn, bør vi gjøre det skjelvende lepper og en ærbødig holdning, med evig glede i våre hjerter over den rikelige nåden som han fortsetter å skjenke over oss hver eneste dag.

Den Troverdige

Tilbake til 2. Mosebok 3, før Gud ga Moses sitt navn, ga Gud ham tre løfter, først at han skulle være med ham, andre at han ville føre ham ut av Egypt, og tredje at han skulle tjene Gud på dette fjellet (2 Mos. 3:12), som alle gikk i oppfyllelse.

Fordi hans navn uttrykker sin evige, uforanderlige og perfekte natur, minner det, først Moses og israelittene, men nå også oss, om at Guds løfter er sikre og troverdig. Det er ikke noe grunn til å tvile på ordet til den uendelige. Han vil alltid oppfylle alle sine løfter på grunn av hvem han er.

Han erklærer slutten fra begynnelsen (Jes. 46:10), og kjenner alle som er hans personlig med navn (2 Mos. 33:12, 17; 2 Tim. 2:19; Joh. 10:14). Før du ble født, kjente han deg, og han har alltid hatt en plan for deg. Det er kanskje ikke den planen som du og ditt kjød ville valgt, men den er storslått, mye mer storslått enn du noen gang kunne forestille deg fordi han vil lede deg med Den Hellige Ånd. Det kan innebære alt fra å proklamere guds storverk og bli steinet til døds slik som Stefanus (Apg. 7:54–60), til å arbeide stille med hendene for å tjene ditt livsopphold (1 Tes. 4:11). Uansett hva det er, vil alt forherlige din frelser, Jesus Kristus, og være til ditt beste (Rom. 8:28).

På grunn av hans store kjærlighet, da tiden var inne, mens du fortsatt var død i dine overtredelser og synder, kalte han deg ut av mørket og inn i sitt lys (Ef. 2:1–7). Han visste at du ville fortsette å snuble og synde til tider, men hans løfter står fast (Sal 33:11). Gud er aldri overrasket over at du snubler; han visste om at du ville snuble før du snublet, men han kalte på deg uansett. Gud har satt sin evige kjærlighet på sine barn, og han skal bringe dem hjem til seg selv.

Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.

Romerne 8:28–30, B11BM

Hvis du kjenner ham, har du blitt du adoptert inn i hans familie, trygg og skjermet for alltid inne i vingene til den Høyeste (Sal 91:4). Han har gitt deg sitt ord, og hans ord står fast (Jes. 40:6–8; Matt. 24:35).

Men hvis du ikke kjenner ham, kommer du nærmere og nærmere helvetesilden for hver dag som går. Jesus advarte oss om at:

Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’

Matteus 7:22–23, B11BM

Søk i skriftene og vær ivrig på å forsikre deg over ditt kall og utvelgelse (2 Pet. 1:10). Husk at ingen som er født av Gud fortsetter å praktisere synd, for Guds livskraft virker i ham. Han kan ikke fortsette å synde etter som han er Guds barn (1 Joh. 3:7–9; Joh. 14:15; Jak. 2:17). En kristen synder, men han lever ikke i synd. Hvis du gjør det, så er jeg bekymret over din sjel. Jeg vil ikke at du skal gå til grunne.

Jeg ber deg, gå inn i Skriften og bli kjent med den perfekte Messias, som er den eneste som kan redde sjelen din bort fra flammene og lede deg inn i hans evige rike. Bli kjent med ham, personlig. Det er den eneste veien til evig liv (Joh. 17:3). Skriftene vitner om ham, så hvis du søker ham, vil du finne ham. Hold deg nær Gud, så vil han holde seg nær til deg (Joh. 5:39; Matt. 7:7; Jak 4:8).

Uten Jesus har du ingenting, absolutt ingenting. Selv om du vant hele verden, ville du fortsatt ikke hatt noe. En mark ville fortsatt hatt mer enn deg, fordi den har ikke pådratt seg en uoverstigelig syndegjeld (Rom. 6:23; Kol. 2:14; Mark 8:36; 9:43–48). Du og alt du eier vil forfalle, også vil du stå igjen med bare gjelden din på dommedag.

Med Jesus har du alt i overflod for alltid, enhver god og fullkommen gave: nåde som regner ned fra himmelen åpnet opp over deg, barmhjertighet som strømmer ut fra Guds hellige tempel, og Jahves kjærlighet som skinner på deg for alltid, ikke på grunn av noe du har gjort, men på grunn av det Jesus gjorde på korset for deg (Jakob 1:17; Matt. 7:11; Rom. 6:23). Jesus tok bort dine skitne filler og ga deg sin rettferdig kappe, som førte deg fra filler til rikdom. Det er fullbrakt. Derfor kan Faderen la sitt ansikt skinne over deg og erklære: «Du er mitt barn, som jeg er godt fornøyd med.» Se, hvor stor en kjærlighet Far har vist oss, at vi kan kalles Guds barn, og det er vi! Hvor nådig og kjærlig Gud er som adopterer syndere som deg og meg! Hans kjærlighet overgår all vår forstand (1 Joh. 3:1; 4:8).

Herren Jesus Kristus døde for dine synder og tok på seg straffen du fortjener. Du må søke i Skriftene for å forstå hva dette betyr, mer og mer. Redd deg selv fra denne dekadente generasjonen (Apg. 2:40). Bli kjent med Jahve. Ta tak i hans evige løfter og la ham lede deg ut av denne forfallende verden inn i hans nye verden, hvor han vil bo sammen med sitt folk. Han har lovet at han vil, og hans løfter står fast i evigheten.

Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Åpenbaringen 21:3–5

Takk

Hvis dette har vært oppbyggende og du ønsker å motta flere artikler som dette, kan du abonnere på denne bloggen ved å skrive inn e-posten din nedenfor.
Hvis du ønsker å støtte meg og Golgata.no, kan du gjøre det gjennom bønn.
Du kan også dele denne artikkelen.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

Mer i Kategori:

Jahve — Jesu Titler

Velkommen til del tre av serien: Jesu Titler. Jeg begynte på denne serien uten å innse det, først med Den Førstefødte og deretter med Guds

Husk at Gud er kjærlighet (1 Joh. 4:16). Så fryd deg over Herren, alltid (Fil 4:4).
All ære til Gud alene. Nåde og fred til deg. Amen.
Vennlig hilsen, Tom-Roger Mittag.