Dette er et eldre vitnesbyrd. Jeg har skrevet et nyere hvor jeg utdyper mer om min bakgrunn som er tilgjengelig her.
Det har jeg vært. Jeg så ikke meningen med livet mitt og jeg hatet det. Jeg var full av angst og unngikk andre mennesker. Bortsett fra noen turer i skogen alene, så var jeg omtrent aldri utenfor huset. Livet mitt var foran TV og PC skjermer.
Jeg hadde en vanskelig barndom. Helt siden jeg begynte i barnehagen ble jeg mobbet fordi jeg var litt spesiell. Jeg har aldri sett min ekte far, bortsett fra en gang da jeg var liten. Stefaren min tok meg med for å snakke med ham og be ham om å ta ansvar for meg. Det ville han ikke. Da vi kom for å snakke med han, gjemte han seg bak vinduet og nektet å komme ut. Jeg hadde et godt forhold til stefaren min derimot, og så på han som min ekte far. Noen av mine tidligste minner er sammen med han og mamma, hvor vi fisket og spilte TV spill sammen. Dessverre tok han selvmord da jeg var 6. Han hengte seg i kjelleren. Mamma fant han og hun var aldri den samme siden.
Etter det ble livet virkelig surt. Mamma ble deprimert og begynte å drikke. Jeg ble deprimert og ustabil, som gjorde at jeg ble mobbet oftere. Dette gjorde ting enda verre for mamma. Barnevernet ble involvert når jeg gikk i andre klasse. Jeg reiste overalt, sammen med mamma og mormor rundt omkring i fylket, til alle slags forskjellige møter med alle slags forskjellige spesialister. Jeg har hatt flere psykologer og helsefagarbeidere enn jeg har hatt lærere.
Siden jeg ikke klarte å fungere sosialt, isolerte jeg meg selv inne på soverommet mitt foran TV og PC-en, og der ble jeg værende mesteparten av barndommen min. Jeg ble den beste i klassen på TV spill mens karakterene mine falt til bunns.
I tenåringstiden fikk jeg en ny stefar. Han ble jeg veldig glad i, men også han tok selvmord. Dette førte til at jeg og Mamma ble mere deprimert, og jeg droppet ut av videregående.
Når jeg var rundt 16, spilte jeg World of Warcraft hele dagen fra morgen til kveld, bortsett fra når jeg måtte lage mat og gå på do. Isolasjonen ble så ille at Barnevernet la meg inn på Klokkerhuset i Skien, hvor den sosiale angsten bare forverret seg, fordi jeg ikke klarte å bo sammen med så mange andre. Så prøvde Barnevernet å flytte meg til et ungdomshjem, hvor angsten igjen bare fortsatte å forverre seg. Til slutt ga Barnevernet opp og gav meg en egen leilighet, hvor jeg isolerte meg foran skjermen igjen.
Der nådde jeg bunnen av depresjonen min. Jeg søkte, men fant aldri glede. Jeg var innom mange forskjellige religioner og filosofier, men fant aldri motivasjon eller meningen med livet. Alt virket så ondt og meningsløst. Jeg gråt meg selv ofte til søvne, helt alene hver natt. Jeg ble bitter og hatet livet mitt. Etterhvert begynte jeg med selvmordsforsøk som jeg fortsatt har arr fra. Takk og pris klarte jeg aldri å fullføre det, fordi jeg var redd for smerte, og jeg ville ikke at mamma skulle lide enda mer. Jeg ville ha en smerteløs vei ut av livet, en hvor ingen ville husket meg. Men den veien fant jeg aldri uansett hvor mye jeg Googlet etter den. Jeg var ganske kreativ da. En gang prøvde jeg å kvele meg selv med en skjermkabel.
Funksjonsnivået ble så dårlig at jeg måtte ha hjelp til alt. Familien min og helsefagarbeidere måtte hjelpe meg til å rydde og vaske. Mamma måtte være med meg til legen og handle mat for meg.
Men det var håp. Bortsett fra data og spill, så ble jeg også interessert i filosofi og natur. Så lenge det var en natur hvor det var lite folk. Der var jeg trygg. Mamma pleide å kjøre meg ut til skogen og til fjellet hvor jeg gikk tur for meg selv mens jeg hørte på YouTube og lydbøker (lydbøker fordi jeg ikke hadde tålmodighet nok til å lese fysiske bøker). Jeg var 27 år nå, og i hovedsak ateist (en som ikke tror på noen gud, og tror at verden og mennesker oppsto tilfeldig). Mange av de som jeg fulgte på nett nå viste seg til å være Kristene, og de snakket så gledelig om Bibelen og Jesus. Jeg ble nysgjerrig på hvorfor de var så lykkelige, og siden jeg allerede var interessert i filosofi, så bestemte jeg meg for å kjøpe Bibelen på lydbok å høre på den.
Det gjorde jeg i et par måneder. Ingenting mirakuløst skjedde og livet fortsatte, helt til den helgen jeg bestemte meg for å be. Jeg hadde kanskje et lite håp om noe, men det jeg fikk var helt uforventet og mirakuløst. Når jeg begynte å be kom en helt ubeskrivelig følelse over meg, en enorm følelse av at jeg var så høyt elsket. Det var Gud. Jeg visste at det var Gud. Han elsker meg og det er en mening med livet mitt. Endelig! For første gang gråt jeg av glede og takknemmelighet. Det forandret livsretningen min helt, og jeg har aldri vært den samme siden.
Søndagen etter tok jeg kontakt med pastoren av pinsemenigheten via e-post. Vi avtalte å møte på mandag i menighetshuset. Der gjorde jeg noe som var helt nytt for meg. Jeg åpnet opp om hele fortiden min, om alle de dumme tingene jeg hadde gjort, alt til en helt fremmed mann som jeg har aldri hadde sett før, en som ikke jobbet for helsevesenet heller. Jeg måtte bare få det ut! Senere innså jeg at jeg gjorde det fordi jeg måtte bekjenne syndene mine. Vi snakket en stund og han sa at jeg kunne komme på en gudstjeneste når jeg følte meg klar for det.
Det gjorde jeg.
Den neste søndagen møtte jeg opp, og da gjorde jeg noe som var enda mere nytt for meg. Noe var galt med tidssonen på telefonen min, så jeg kom en time for sent. Men det gjorde ikke noe. Jeg gikk inn, fant meg et sted å sitte, og fulgte med på resten av gudstjenesten, helt uten angst, uansett hvor mange som la merke til meg. Etterpå ble jeg kjent med flere av medlemmene der.
Siden den tid har jeg fått mange venner, blitt med i en husmenighet, og vitnet for flere menigheter uten problemer. Jeg har til og med vært ute på misjon, som har resultert i dette heftet som du leser nå. Depresjonen og angsten er forsvunnet. Jesus har frigjort meg.
Det som er så utrolig er at selvbilde mitt er dårligere nå enn før, men jeg ser ikke på meg selv som mer mindreverdig enn andre, og jeg er så lykkelig! Hvordan er dette mulig? Før så jeg på meg selv som en ødelagt person, urettferdig behandlet av skjebnen; Nå innser jeg at jeg alltid har vært en synder.
Hva er en synder? Vel, har du noen gang løyet? Stjålet? Begjært? Vært sint på noen? Misbrukt Guds navn? Da har du brutt Guds lov og det er synd. Vi har alle brutt Guds lov, og akkurat som med menneskets lov så trenger man bare å bryte en lov en gang for å være skyldig.
For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle.
Jakob 2:10
Men vi har nok brutt Guds lov mer enn en gang, mye, mye mer. Hvor ofte takker og priser du Gud for alle de fantastiske velsignelsene Han gir deg hver eneste dag: liv, farge, latter, glede, familie, skjønnhet, kjærlighet, musikk, og mye mere? Det gjorde aldri jeg. Jeg tok alle gavene som en selvfølge og som noe jeg fortjente, samtidig som jeg brukte Guds navn som et banneord, dag etter dag etter dag. Hva med deg? Du er kanskje ikke så uskyldig du heller?
Forestill deg en flokk med hvite sauer som beiter i en grønn eng. De ser hvite ut i forhold til alt rundt seg og noen er lysere enn andre. Men så begynner det å snø, og hele engen blir dekket med et snøteppe. Nå ser alle sauene ganske skitne ut i forhold til den hvite snøen. Det er de samme sauene men med en annen bakgrunn. Slik er det med oss. Når vi dømmes i forhold til andre mennesker så ser vi ganske rene ut; Men når vi dømmes etter Guds lov så ser vi sannheten: Vi er alle lovbrytere.
Det finnes ikke en som er rettferdig, ikke en eneste.
Romerne 3:10
Syntes du det er urettferdig å bli dømt etter en lov du aldri har lest? Du har lest den: Den er skrevet på hjertet ditt. Hver eneste gang du har gått imot samvittigheten din har du gått imot Guds lov. Din egen samvittighet vil vitne mot deg den dagen du står ovenfor Gud i Hans hellige rettssal. For å være god nok til å komme til himmelen må du ha fulgt samvittigheten din helt perfekt igjennom hele livet. Vil du bli frikjent? Du vet at svaret er nei og at du er skyldig.
Hva om du forandrer på livet ditt, og bestemmer deg for å leve godt fra og med i dag? Det oppnår ingenting. Selv om du innser at du har brutt Guds lov og sverger nå at du skal du holde Hans bud, gjøre gode gjerninger, si de rette tingene, og bare tenke rene tanker, så vil ikke det gjøre opp for fortiden. En dommer lar ikke en kriminell gå bare fordi han sier at han aldri mer skal bryte loven. Nei, han er skyldig og må derfor straffes.
Tenker du at Gud er god og vil derfor overse syndene dine? Feil. Forestill deg at du står ovenfor dommeren i en rettssal. Du skyldig i flere forferdelige forbrytelser og innrømmer det selv ved å si: «Kjære dommer, jeg er skyldig men jeg tror at du er a god mann og vil overse forbrytelsene mine.» Da ville ikke dommeren benådet deg. Nei, han ville straffet deg og kastet deg i fengsel fordi han er en god mann. Menneskets problem er nettopp det at Gud er god, og en god Gud må straffe synd, på samme måte som en god dommer må straffe forbrytelser, uansett hvem den anklagede er, uansett om det er hans egen kone eller barn. Hvis han ikke gjør det er han korrupt. Slik korrupsjon eksiterer ikke hos Gud. Han er perfekt og rettferdig, og derfor er Hans dom perfekt og rettferdig.
Du er en Gud som ikke tåler urett. Ingen onde får bo hos deg. Ingen hovmodige får tre fram for dine øyne. Du hater alle som gjør ondt, du gjør ende på dem som taler løgn. Herren avskyr drapsmenn og svikere.
Salmene 5:5–7
Jeg bryr meg om deg. Jeg ønsker ikke at du skal bli dømt og gå fortapt. Og det ønsker ikke Gud heller. Selv om vi er syndere så elsker Gud oss fortsatt. Han kan ikke overse synden, men fordi Gud er så rik på nåde og kjærlighet, så har han laget en vei som oppfyller både Hans rettferdighet og Hans kjærlighet.
For å forklare hvordan, forestill deg at du står ovenfor dommeren i rettssalen igjen. Du er skyldig i flere forferdelige forbrytelser. Alle bevisene har blitt presentert og det er ingen tvil om at du er skyldig. Boten er på 10 millioner eller liv i fengsel, men du har ikke et øre i lommeboken engang. Alt ser mørkt ut. Dommeren er på vei til å dømme deg for livet … helt til noen du ikke kjenner plutselig kommer inn og betaler boten for deg. Rettferdigheten har blitt oppfylt og du er fri til å gå.
Dette har Gud gjort for deg. Du brøt loven, men for 2000 år siden sendte Gud sin Enbårne Sønn for å ta på seg straffen din. Jesus led og døde på korset på dine vegne for å oppfylle loven. Du er skyldig; Jesus betalte boten. Så enkelt er det.
Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.
Jesaja 53:5–6
Det var ikke småtteri at Jesus måtte dø for deg. Det eneste som kunne tilfredsstille kravene til Guds lov, var å utøse blodet til den syndfrie Guds Sønn. For en kjærlighet Gud må ha for deg! Jesus led ubeskrivelige smerter slik at du ikke måtte bli straffet for dine synder. Så tre dager senere oppsto Han fra de døde og beseiret døden. Hans død og oppstandelse betyr at du ikke lenger trenger å være skyldig ovenfor loven, hvis du adlyder evangeliet.
Hva må du gjøre? Bare omvend deg (vend deg vekk fra dine synder og til Gud) og stol på Jesus Kristus som din Frelser og Herre. La Han betale straffen for syndene dine; Ikke prøv å betale den selv. Det er umulig. Du har ingenting å betale med. Ingen av oss har det. Jesus er den eneste veien fordi Han er den eneste som kan betale straffen for deg.
Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.
Romans 3:22–24
Omvend deg. Ikke vent. Du har kanskje ikke morgendagen. 150.000 mennesker dør hver eneste dag. Den dagen du dør, må du enten stå ovenfor Gud med din egen urettferdighet eller med Jesus sin rettferdighet. Jeg vet at min egen urettferdighet ville ha ført meg til fortapelsen. Det hadde vært rett og rettferdig. Men fordi Gud er kjærlighet, gav Han meg en annen mulighet: Jesus sin rettferdighet. Han vil gi deg den samme muligheten, hvis du også omvender deg og anerkjenner Jesus. Når du gjør det, vil Gud tilgi vær eneste synd du har begått og velsigne deg med et evig liv.
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Johannes 3:16
Jeg har opplevd forferdelige ting, men jeg er også selv skyldig i ting, derfor har jeg ingen rett til å legge skylden på andre når Gud ikke legger skylden på meg. Jeg må tilgi andre slik Han tilgir meg. Isteden for å se på meg selv som en ødelagt person, urettferdig behandlet av skjebnen, så innser jeg at jeg alltid har vært en synder, men nå også et rettferdiggjort barn av Gud, og jeg kunne ikke ha vært lykkeligere! Jeg er kjøpt fri og rettferdiggjort kun igjennom Jesus Kristus, vasket ren og født på nytt takket være Hans verk på korset. Min verdi ligger ikke i meg selv, men i Jesus og det Han har gjort for meg. Jeg trenger ikke å prestere noe, bare å stole på alt det Gud har gjort for meg og vende meg til Han. Og det ber jeg at du også vil gjøre.
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.
Efeserne 2:8–9
Takk for at du leste denne artikkelen. For å bli virkelig kjent med din Himmelske Far, din Herre, og Den Hellige Ånd: Les Bibelen. Jeg anbefaler å starte med Johannes.
