Før man tar opp hva generell og spesiell åpenbaring er, kan det være nyttig å begynne med å forklare hva åpenbaring i seg selv er. Åpenbaring er ikke kun en del navnet på den siste boken i Bibelen. Det er relatert til verbet å åpenbare, og det betyr ganske enkelt noe som vises frem eller gjøres kjent. Innenfor teologi er åpenbaring hvordan Gud gjør Seg selv og Sin vilje kjent i skaperverket. Eller sagt på en annen måte, det er den evige og usynlige Gud som gjør noe av Seg selv synlig for oss.
Helt fra skapelsens begynnelse til i dag har Gud valgt å åpenbare Seg på to forskjellige måter. Disse er generell åpenbaring, hva Gud åpent åpenbarer av Seg selv gjennom naturen til alle, og spesiell åpenbaring, hva Gud åpenbarer overnaturlig og selektivt.
Generell Åpenbaring
Generell åpenbaring, som navnet antyder, er åpenbaringen som blir åpenbart for mennesker generelt. Alle, inkludert deg og din vennlige nabo med barten, opplever denne formen for åpenbaring, og de gjør det alltid. I motsetning til tidens visdom, er ikke Gud en blyg Gud som nøler med å gjøre Seg kjent. Nei, Han er det motsatte. Fordi Han ikke vil dele sin ære med noen eller noe, som en avgud, er Han fast bestemt på å sette sin guddommelige signatur på absolutt alt i skapelsen (Sal. 97:6; Jes. 42:8).
Nå kan noen innvende: «Hvordan åpenbarer Gud Seg alltid for meg?» I utgangspunktet gjør Han det på to måter, som er middelbar og umiddelbare.
Middelbar Generell Åpenbaring
For å begynne med den første, middelbar, så betyr dette ordet «med mellomledd eller mellomliggende medium; indirekte.» «Mediumet», i dette tilfellet, er dine sanser. Og gjennom dine sanser, som dine øyne, åpenbarer skapelsen noe av Gud for deg. Når du ser på et fjell, for eksempel, avslører det noe av Guds storhet og majestet for deg. Dermed peker naturen utforbi seg selv mot sin Skaper.
Tenk på det på denne måten: På samme måte som et maleri forteller deg at det er en maler, forteller skapelsen deg at det finnes en Skaper. Og i likhet med hvordan maleriet ble laget for å bli sett og verdsatt, ble skapelsen laget for å bli sett og nytes. Ingen skaper kunst for ingen. Ingen skaper et mesterverk og legger det under en bolle eller gjemmer det under en seng. Et mesterverk er plassert på veggen, hvor skjønnheten kan ses av alle som kommer inn i rommet. Det er satt der for å glede dem og dele et budskap med dem. På samme måte ble denne verden skapt og satt her for å være en glede for Gud og oss, og for å forkynne det viktigste budskapet: Guds herlighet. Som det er skrevet,
Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort. Dagen lar sin tale strømme til dag, natt gir sin kunnskap til natt. Det er ingen tale og ingen ord. Stemmene kan ikke høres. Men de når ut over hele jorden, ordene når dit verden ender.
Salme 19:2–5 Bibelen
På samme måte forkynte apostelen Paulus at alle mennesker kjenner, ikke bare Gud, men også Hans egenskaper. Som apostelen skrev i begynnelsen av sitt brev til romerne,
For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.
Romerne 1:19–20 Bibelen
Videre kommer denne klare åpenbaringen, ikke kun gjennom en av sansene dine, men gjennom hver og en av dem. Du har ører laget for å høre tale, sang, musikk og støy; øyne skapt for å se verden, stjernene, menneskene og smusset; en nese støpt for å lukte blomster, mat, krydder og sopp; en munn designet for å smake på noen av dem; og en kropp med hud laget for å berøre. Hver av disse sansene er en gave fra Gud, slik at du kan motta flere av Hans dyrebare gaver gjennom sansene (1 Tim. 4:3-4). Dermed ble verden skapt for deg, og du ble skapt for verden. Men den ble ikke laget til din ære. Nei, alt ble skapt til Kristi ære (Kol. 1:16).
Umiddelbar Generell Åpenbaring
Nå kan en fremmed person spørre: «Hva med dem som er født uten sanser?» Dette er et ganske uvanlig tilfelle, men dette fører meg til den andre måten Gud åpenbarer Seg for menneskeheten på. Dette er den motsatte av middelbar og kalles umiddelbar, noe som betyr at den er «uten mellomledd eller mellomliggende medium; direkte.» Denne åpenbaringen reiser ikke gjennom et medium, men oppstår naturlig i sinnet selv, enten de er kristne eller ikke. Dette betyr at selv om et barn skulle bli født helt uten noen sanser, i det hele tatt, ute av stand til å se den minste bit av lys eller føle hånden til sin egen mor, ville han fortsatt, dypt inne i sitt sinn, ha noe medfødt kunnskap om Gud. Derfor, til tross for at han var isolert fra sin familie, ville han ikke vært isolert fra Gud, som ville være den eneste personen han noensinne ville vite om i dette livet.
Som følge betyr dette at det ikke er noen sanne ateister i verden, og det er heller ingen agnostikere. Alle mennesker, uansett hvor lite kunnskap de har, vet at Gud eksisterer, dypt inne. Vi liker å snakke om mennesker som er «søkende» etter Gud her i Vesten, men som Paulus sier, det er «ikke én som søker Gud» (Rom. 3:11). Og i stedet har «Alle er kommet på avveier» (Rom 3:12; jf. 1:18). De tar en vanvittig spurt til verdens ende og hopper inn i båten sammen med Jona, klar til å kaste seg inn i det uendelige havet av evig mørke for å komme vekk fra Gud. Men det vil ikke fungere. Det er ingen steder de kan gå og ingenting de kan gjøre for å rømme fra Hans nærvær, for Han er overalt, til enhver tid. Selv om de kastet seg ut i evig mørke, ville Gud fortsatt vært der for å se på dem og dømme dem. Og de ville vist det. Som salmisten skrev:
Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.» Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
Salmene 139:7–12
Videre innebærer denne åpenbaringen mer enn en medfødt følelse av Guds eksistens. Det må den. Ellers, hvordan ville folk kunne vite om Han er fornøyd med dem og deres handlinger? Må de gjette seg fram til hva som er riktig? Og hvis de gjetter feil, vil Gud dømme dem for det? Og hvis Han gjør det, virker det riktig for deg? Dømmer du vanligvis folk som absolutt ikke hadde noen måte å vite hva loven var? Sannsynligvis ikke.
Tydeligvis, uten loven, er det ingen overtredelser, som er synd (Rom. 5:13). Og hvis det ikke er synd, trenger det ikke å være en frelser fra synd. Loven står altså sentralt i evangeliet. Og hvor finner folk Guds lov? Det står ikke kun i Bibelen. Nei, din samvittighet vil alltid vitne om godt og ondt, enten du vil det eller ikke. Som Paulus skrev i sitt brev til romerne: «lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres» (Rom. 2:15).
Derfor, enten du er født inn i en konservativ kristen familie som leser Bibelen hver kveld eller inn i en analfabet stamme midt i jungelen som aldri har hørt et eneste ord ifra Skriften, vil du fortsatt ha samvittigheten din som peker deg til det som er godt, som leder deg til Gud, som er kilden til all godhet, og peker deg bort fra det som er ondt, som er alt som står i motsetning til Gud og fører bort fra Ham. Dermed har du både et guddommelig kompass og et moralsk kompass i hjertet ditt.
Spesiell Åpenbaring
På grunn av hvor omfattende og fremstående generell åpenbaring er, kan den ikke ærlig ignoreres. Det er derfor ingen vil være i stand til å si på dommens dag fremfor Gud, «Jeg visste ikke at du eksisterte eller hva du ønsket av meg. Hvis jeg gjorde det, ville jeg ha adlydt deg.» Som Paulus sier, de har «ingen unnskyldning» (Rom. 1:20).
Men selv om generell åpenbaring er nok til å fordømme menneskeheten, er det ikke nok til å frelse menneskeheten. I utgangspunktet vil du ikke finne veien til frelse skrevet ned noe sted i naturen selv. Du kan ikke oppdage Jesu Kristi evangelium ved å dekode stjernene eller dekryptere sanden på stranden.
Nei, for det trenger du spesiell åpenbaring. Det er, som navnet antyder til, åpenbaringen som er spesiell og overnaturlig. Dessuten, fordi denne åpenbaringen ikke er naturlig forekommende, kommer denne åpenbaringen kun til bestemte personer, ikke alle. Profeter, for eksempel, oppstår ikke naturlig ut av naturen. De vokser ikke på trær. Nei, de er mennesker spesielt salvet, utnevnt og sendt av Gud for å forkynne Hans budskap, som er av guddommelig opprinnelse. Som Peter sa det: «For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud» (2 Peter 1:21). Og som forfatteren av Hebreerbrevet skrev, «Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene» (Hebr. 1:1). Disse måtene inkluderer visjoner, drømmer og direkte tale.
Men disse åpenbaringene av Gud, uansett hvor store de var, var fremdeles dårligere enn den overlegne åpenbaring som skulle komme. Som forfatteren fortsatte med å si, «Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden» (Hebr. 1:2).
Tilbake til en tidligere illustrasjon, er det bare så mye du kan lære om kunstneren fra maleriene han har tegnet. For å bli kjent med ham, personlig, må du møte ham og lytte til ham. På samme måte, for å bli kjent med skaperen av dette universet, må vi møte ham og høre fra ham. Det er derfor Jesus er den ultimate åpenbaringen av Gud. Han er kunstneren selv som trer inn i Sitt eget kunstverk, eller skaperen som blir en del av Sin egen skapelse. Ut fra sin store kjærlighet kom Han for å frelse sine små skapninger og snakke med dem.
Og nå taler Han til deg personlig i Ordet. I dag har spesiell åpenbaring blitt gjort permanent i form av Det gamle- og Det nye testamentets Skrifter. Dette er den ferdige åpenbaringen av Gud, som inneholder alt du trenger for å leve det kristne livet. Som Paulus sa til sitt disippel Timoteus,
Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Timothy 3:16–17 Bibelen
