Tror du at black lives matter? Eller for å si det på norsk: Tror du at svarte liv er betydningsfulle og at de er like verdifulle som alle andre? Forhåpentligvis gjør du det. Hvis du er en ung person, gjør du sannsynligvis det, noe som er bra. Rasisme er en forferdelig, motbydelig ting som ødelegger liv og bryter ned samfunn. Hver person er verdifull og fortjener å bli behandlet med kjærlighet.
Du tar det kanskje som en selvfølge, men har du noen gang spurt deg selv: Hva er det som gjør et liv verdifullt? Eller for å si det direkte og personlig, hva er det som gjør deg verdifull? Er det din…
- Personlighet? I så fall, hva skjer med verdien din hvis du er skadet i en ulykke, noe som gir deg hjerneskade og som endrer temperamentet ditt?
- Intellekt eller ekspertise? I så fall, reduseres verdien din sammen med IQ-en din når du får en hjernesykdom som Alzheimers?
- Kropp og utseende? I så fall, er du fortsatt verdifull hvis du blir lam eller lemlestet?
Kanskje verdien din ikke baseres på din egen fysiske eksistens. Kanskje du er verdifull fordi du har venner og familie rundt deg som elsker deg. I så fall, hva skjer med verdien din hvis dine kjære forsvinner? Forestill deg at alle sammen har blitt drept av en pandemi. Er du fortsatt verdifull?
Apropos døden, du kommer til å dø en dag. Etter at du er død, betyr du fortsatt noe, eller har hele deg blitt permanent slettet fra et kaldt og likegyldig univers? Hadde livet ditt en hensikt, eller var det bare en meningsløs kosmisk ulykke?
En Historie av Ondskap
Som du kan se, er ideen om at livet er dyrebart ikke så opplagt som du kanskje først trodde. Du erkjenner kun at hvert liv er naturlig verdifullt fordi du vokste opp i en Livs-Kultur, som lærte deg å verdsette alle, uavhengig av egenskaper som alder, rase og kjønn.
Men gjennom historien har denne troen vært unntaket, ikke normen. Ettersom livets verdi ikke er umiddelbart tydelig for folk, har samfunn vært i stand til å rettferdiggjøre de mest grusomme handlinger, spesielt mot fremmede og utlendinger, de som var utenfor sin egen stamme. De forskjellige stammene så på hverandre som underlegne barbarer som skulle erobres, gjøres til slaver eller drepes. Man behandlet også kvinner som verdiløse sexslaver og barn som eiendom som kunne kastes ut til ulvene i skogen, hvis man ikke ville ha dem. Noen monstre gikk til og med på fordervede militære kampanjer, hvor de voldtok og plyndret seg igjennom hele kontinentet.
Kort sagt, hele menneskeheten har vært preget av ondskap. Når man tar den skitne fortiden i betraktning, er det åpenbart at mennesker er iboende onde, ikke iboende gode. Det er derfor de fortsetter å skape Døds Kulturer hvor de rettferdiggjør grusomme praksiser som slaveri og kaller det «deres rettighet» fordi slavene «ikke er mennesker». Ville et godt vesen begått slike grusomheter?
Hva Med Deg?
Spør deg selv, om du hadde blitt født inn i en slik umoralsk kultur, hva slags person ville du ha vært? Kanskje du ønsker å tenke at du er en mer sivilisert person som aldri kunne begått slike avskyelige handlinger. Dessverre er den holdningen en indikasjon på en massiv mengde stolthet, som er en synd. Det du egentlig sier er at: Uavhengig av den kulturelle normen hvor du vokser opp, uavhengig av mengden gruppepress, og til tross for overfloden av fordeler du vil motta ved å tilpasse deg, vil du motstå det onde — alt på egen hånd! Ingen andre kunne det, bortsett fra deg! Fordi du er helt spesiell! Om du bare hadde blitt født for tusenvis av år siden, kunne du ha opplært alle i den forhistoriske verden om livets verdi. Kanskje slaveriet ville blitt avskaffet tidligere.
Ærlig talt,tror du virkelig at du er så mye bedre enn alle andre? Selvfølgelig er du ikke det. Det samme onde frøet gjemmer seg i hjertet ditt, akkurat som det gjemte seg i hjertet til slave-eierne. Den gjemmer seg i alles hjerter, som Bibelen sier, «menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av» (1 Mos. 8:21).
Kanskje det syndige frøet i ditt hjerte ikke har blomstret ennå, men det spirer. Du begikk nettopp stolthetens synd, husker du? Dessuten, har du noen gang løyet? Stjålet noe (som penger, godteri, piratkopier på nettet)? Misbrukt Guds navn? Vært hatefull eller ondskapsfull mot noen? Diskriminert mot noen på grunn av rase eller kjønn? Sett på porno? Sladrer du? Alt dette er synd.
Første gang du begikk noen av disse syndene som barn, husker du at det føltes galt, ikke sant? Men nå er følelsen svakere og mer fjern. Det er fordi samvittigheten din blir sløvet, eller som Bibelen beskriver det, blir brent, som åndelig arrvev (1 Tim. 4:2). Gud ga deg denne samvittigheten slik at du ville kjenne Guds lov og skjelne hva som er rett og galt, men du fortsetter å undertrykke og bryte den — som er hva synd er. Å synde betyr å bryte Guds lov.
I utgangspunktet holder Gud folks onde hjerter og sinn igjen. Men når de fortsetter å gjøre opprør og synde mot ham, overgir han dem gradvis til deres egen fordervelse (Rom. 1:24, 26, 28). Sagt på en annen måte, når en mann fortsetter å synde, gjør han seg selv fordervet og ufølsom. Til slutt kan samvittigheten hans bli så ufølsom at han praktisk talt ikke er i stand til å skjelne mellom rett og galt, som er grunnen til at han slutter å gjenkjenne livets verdi. Denne samvittighet svekkelsen skjer på individnivå, og den skjer på samfunnsnivå.
Nåde
Heldigvis er Gud nådeful. Til tross for våre synder og overtredelser har Gud kommet for å redde denne falne verden. Imidlertid kan han ikke bare knipse med sine guddommelige fingre og skape himmelen på jorden for kriminelle. Siden Gud også er en hellig og rettferdig Gud, bryr han seg om rett og galt. Når en kriminell går fri, blir folk rasende. De tolererer det ikke. Gud tolererer det naturligvis heller ikke. Hvis Gud bare kunne ignorert forbrytelser, ville det gjort folk mer rettferdige enn det Gud er.
Våre gode gjerninger vil heller ikke redde oss. Forestill deg en mann som er arrestert for mord og er åpenbart skyldig. Han skjøt sin egen far i hodet fordi han begynte å bli gammel og senil med Alzheimers, og derfor «bidro han ikke og var ikke verdt noe mere». På dagen for rettssaken ber mannen om å få gå fri fordi han er et «godt menneske» (han har støttet veldedige organisasjoner, hjulpet de hjemløse og så videre). Kan den rettferdige dommeren la ham gå? Selvfølgelig ikke! Mannen er en morder! Ingen gode gjerninger kan slette den grusomme forbrytelsen hans. På samme måte kan vi ikke fortjene vår vei inn i himmelen med våre gode gjerninger, men vi har fortjent vår vei inn i helvete med våre synder og med vår lovløshet.
Heldigvis, fordi Gud er «rik på barmhjertighet» (Ef. 2:4), sendte han sin Sønn for å lide og dø på korset på vegne av skyldige syndere. De hadde brutt Guds lov, men Jesus tok deres dødsdom på korset, som Bibelen sier:
Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle. Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne,
1 Timoteus 2:3–6 B11BM
Kort sagt, Jesus betalte deres bot, som tilfredsstilte Guds lov. Etterpå ble han begravet i tre dager, så reiste han seg fra de døde og ble sett av hundrevis av øyenvitner.
Livets Budskap og Betydning
Dette er Evangeliet, de Gode Nyhetene som bygger sivilisasjoner og skaper Livs-Kulturer. For det første er det budskapet om tilgivelse. Når en mann lærer hvor mye Gud har tilgitt ham, erkjenner han at han selv også må tilgi andre, uansett hvor stor den andres krenkelse er. I kristendommen er tilgivelse obligatorisk, ikke valgfritt (Mat. 6:14-15). Og ikke bare det, Jesus befaler ham å elske og be for alle, absolutt alle, selv menneskene som forfølger ham, uansett hvor mye de sårer ham (Mat. 5:44).
For det andre er det budskapet om kjærlighet som avskaffer rasisme, sexisme og faktisk alle former for diskriminering. Som det forrige bibelverset fremhevet, elsker både Gud Faderen og Gud Sønnen verden og alle de forskjellige menneskene i den. Faderen «vil at alle mennesker skal bli frelst», mens Sønnen «ga seg selv som løsepenge for alle». Derfor diskriminerer ikke Gud basert på alder, rase eller kjønn. Nei, Gud er kjærlighet, så han forener alle ved å lede alle til Himmelriket, hvor alle mennesker er ett uavhengig av bakgrunn (Gal. 3:28).
For det tredje er det budskapet som svarer på det tidløse spørsmålet: «Hva er Meningen med Livet?» Husker du alle de vanskelige scenariene og spørsmålene jeg stilte i begynnelsen av denne artikkelen? Svaret på dem alle er: Nei, verdien din vil aldri endre seg slik, uansett hva som skjer, fordi verdien din ikke bestemmes av deg selv eller samfunnet. Tvert imot, din verdi bestemmes av Gud, som har skapt hver person i sitt eget bilde og med en hensikt, noe som betyr at hvert liv er iboende verdifullt og meningsfylt (1 Mos. 1:26; Ordsp. 16:4). Uten Gud, er det umulig å finne ekte mening, som Forkynneren sier (en filosofibok i Bibelen som du bør lese):
Jeg har sett alle gjerningene som er gjort under solen. Og se, alt er menings-løshet og jag etter vind.
Forkynneren 1:14 BGO17
Med Gud, er du en del av noe større enn deg selv, Himmelriket, bevegelsen som forkynner budskapet om tilgivelse og kjærlighet til verden, som vil ha en varig effekt — en evig effekt! Oppdag meningen med livet ditt! Omvend deg fra dine synder, og stol deretter på Herren Jesus og hans fullkomne verk på korset. Når du har gjort det, vil Gud tilgi enhver synd du noensinne har begått, og gi deg det evige livs gave sammen med et nytt hjerte, som vil fornye din samvittighet.
Bli deretter kjent med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd ved å lese Bibelen og be. Deretter finner du deg til en kristen forsamling i nærheten av deg, hvor du kan bli kjent med alle i Himmelriket, det åndelige riket som ikke er av denne verden.
