Forskjellen på den loviske og autentiske kristendommen

Er den konservative kristendommen en tro som handler om å leve autentisk? Siri Søftestad sier nei. I sin kritikk av den konservative erklæringen om kjønn, sier hun at den vil lære de unge følgende: «Det er viktigere å leve ‘rett og rent’ enn å leve ‘åpent og ærlig’». Hvis dette virkelig stemmer, er erklæringen et dystert manifest. Som kristne mener jeg at en av våre viktigste oppgaver, er å leve ærlig, overfor både Gud og våre medmennesker. Hvem vil vel tilhøre en tro som handler om fasader fremfor sannhet og kjærlighet? Det vil ikke jeg, og det tror jeg ikke Søftestad vil det heller.

Men la oss ta et steg tilbake: Er Søftestads påstand sann? Nei, det som hun beskriver, er faktisk en av kristendommens eldste og mest utbredte vranglærer: loviskhet. Loviskhet bryr seg kun om det ytre og overfladiske. Denne tilnærmingen sier at, så lenge du oppfører deg «rett og rent» utad, så spiller hjertet og følelseslivet ingen rolle. Men loviskhet er langt fra en bagatell. Paulus sier: «de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse» (Gal 3:10).

La oss derfor ta en nærmere titt på loviskhet gjennom en fortelling eller to. Se for deg en mann – vi kan kalle ham Kaifas. Kaifas ser på seg selv som god kristen. Men for ham handler kristendommen først og fremst om regler og bud, som han må følge til punkt og prikke for å tilfredsstille Gud. Dessverre klarer han egentlig ikke det. Som Paulus sier: «For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever» (Rom 3:20).

Og hvorfor feiler Kaifas? Fordi han er en fallen skapning. Den lutherske trosbekjennelsen (som Den norske kirke hevder å holde til) sier det klart: «Men uten Den Hellige Ånd har den [menneskelige vilje] ikke kraft til å skape Guds rettferdighet» (art. 18). Dessverre klarer ikke Kaifas å erkjenne denne harde sannheten – hverken overfor andre eller seg selv. Så hva gjør han? Jo, han bygger fasader. Han skjuler sine tanker og handlinger i mørket, der hvor ingen kan se dem (Joh 3:20).

I dag kan vi kalle slik oppførsel inauthentisk eller falsk. Før kalte de det hyklerisk. Husker du hvem Jesus anklaget for å være hyklere? Fariseerne. De var som «hvitkalkede graver» – blendende hvite og plettfrie på utsiden, men fylt av død og forråtnelse på innsiden. De hadde gitt Gud kroppens handlinger, mens de holdt tilbake hjertets følelser og tanker. Jesus, derimot, krever alt. Han vil ha hele oss – både kroppen og hjertet.

Hvordan kan du gi hjertet til Jesus? Jesus selv kommer med svaret: Du må bli født på ny. Om du ikke har blitt født på ny, kan du ikke komme inn i Guds rike. Faktisk kan du ikke se riket engang (Joh 3:3-5). Denne forvandlingen er ikke kosmetisk – den skaper et helt nytt vesen med et nytt hjerte som tror på Jesus. Dette kan høres karismatisk eller lavkirkelig ut, men det er også høykirkelig, fordi gjenfødelsen er en del av trosbekjennelsen (art. 2).

La oss introdusere en ny karakter: Matteus. I motsetning til Kaifas som lever bak fasader, opplever Matteus en forvandling som endrer alt. Han merker at han begynner å bli kvalm av synden som han tidligere trivdes i. Denne kvalmen har ikke noen andre tvunget på ham. Den kommer faktisk som en overraskelse, nesten et sjokk. Matteus undrer seg: «Hvorfor har jeg ikke lyst til å gjøre dette mer?»

Hva er det som skjer med Matteus? Jo, noe lignende det som skjedde da du var spedbarn. Først puttet du alt mulig i munnen – legoklosser, steiner, kanskje til og med søppel (uff!). Men etter hvert som smakssansen din utviklet seg, oppdaget du bedre alternativer. Pizza, pølser, og kanskje litt sjokolade, begynte å friste mer enn alt det rare du fant på gulvet.

På samme måte, etter at Matteus ble født på ny og begynte å tro, utviklet den åndelige smakssansen hans seg. Synden, som tidligere var søt og deilig, begynner å smake surt og ekkelt. Han blir som et åndelig førskolebarn som gradvis lærer seg å unngå ufyselig synd, og isteden lengter etter den himmelske mannaen fra Gud: hellighet. Derfor er han autentisk når han synger som salmisten gjorde: «Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede, din lov er dypt i mitt indre» (Sal 40:9). Slik lever en kristen både «rett og rent» og «åpent og ærlig» samtidig.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Dagen 31.12.24.

En bedre julekronikk

På julaften publiserte lokalavisen Raumnes en kronikk fra biskopen Kari Mangrud Alvsvåg med tittelen «#duerikkealene». I innhøstingen kom det en del kritikk. Redaktøren av Raumnes

Hva er Evangeliet?

Evangeliet ble først levert til apostlene og er nå det mest sentrale for Guds folk.