Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
Salme 73:25–26 B11BM.
Du har en viktig avtale som nærmer seg, en du ikke kan utsette eller hoppe over. Når tiden er inne, må du være der, enten du vil det eller ikke. Alle må det, uansett hvem de er. Jeg snakker selvfølgelig om døden. Døden er den store utjevneren, den store fienden som kommer for alle. Det spiller ingen rolle om du er en mann eller en kvinne, svart eller hvit, rik eller fattig, feit eller tynn. Til slutt vil døden nå deg.
For alle som bor i verden, er dette den verste nyheten i verden. Det er over, alt sammen. Men for de kristne er det bare begynnelsen.
Når vi først kommer til himmelen, vil vi ikke lete etter avdøde slektninger eller kjæledyr; vi vil bli fasinert av Herrens evige skjønnhet og herlighet. Alt annet vil være blekt i forhold til ham. Endelig vil vi være forenet med Gud, vår kjærlige skaper som har tatt vare på oss hele livet. Fra livmoren til graven var han med oss, opprettholdt kroppen vår fra øyeblikk til øyeblikk, og ga liv til hver celle i kroppen vår.
Til slutt vil vi se ham slik som han er, og vi kan være sammen med ham for evig og alltid i evigheten, alltid trygg fra denne falne verdens syndige gift, alltid takknemlig, alltid fulle av glede.
Salmisten fryktet ikke døden. Han visste hva som ventet på ham. Selv om kroppen og hjerte hans sviktet, var Gud hans del.
Gud selv er den største skatten som venter på oss i himmelen. Han er vår del for alltid.
